Posted by: ingjerdschou | July 5, 2012

Sykkelsatsing!

– Det er på høy tid å trå til i sykkelsatsingen, sier Høyres Ingjerd Schou. Hun sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget og har merket seg at det er flere miljøer som ønsker seg flere og bedre sykkelveier.

Vi etterlyser en vilje til bruk av de virkemidlene som faktisk fungerer. Det er å gi stabil og forutsigbar finansiering gjennom en belønningsordning for sykkelveier.

Høyre vil gjøre det enklere for kommuner å bygge gang- og sykkelveier, hovedsakelig ved å opprette en egen belønningsordning til dette formålet. Belønningsordningen er tenkt forvaltet av Samferdselsdepartementet, og skal bevilge penger til de kommuner- og fylkeskommuner som kan vise til konkrete handlingsplaner for å gjøre sykkelen mer attraktiv.

– Dette vil være et tiltak som faktisk virker. Vi foreslo en belønning for gang- og sykkelveier i forbindelse med statsbudsjettet, men dette ble stemt ned av de rødgrønne. Høyre står klare med foten på sykkelpedalen, men de rødgrønne trykker på bremsen, avslutter Schou.

Det er behov for et stort løft i den statlige finansiering av kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier i norske byer. I dag eksisterer det en belønningsordning for kollektivtrafikk, men denne forvaltes feil av den rødgrønne regjeringen. For eksempel blir Oslo ikke tildelt noen belønningsmidler i dag, til tross for at trafikkutfordringene er store.

Høyre vil i sommer starte arbeidet med å lage en forpliktende strategi for gang og sykkelveier.

Advertisements
Posted by: ingjerdschou | July 4, 2012

Svaret er forbud; hva er spørsmålet?

I media de siste dagene tar Kjersti Toppe (Sp) til orde for en debatt om forbud mot pappvin.
Ønsket om å innføre et pappvinsforbud føyer seg inn i en allerede lang rekke av forbudsforslag fra regjeringens side: Barna skal ikke få lov til å spise Kinderegg, ungdommen skal ikke få lov til å ta sol og voksne skal altså ikke få lov til å drikke pappvin.

Synet på individet og dets evne til å ta ansvar for seg selv er en viktig forskjell mellom Høyre og den sittende regjeringen.
Der hvor Høyre mener frihet under ansvar er på sin plass, ser regjeringen sitt snitt til å innføre nye forbud og reguleringer.
De rødgrønne kjenner ingen grenser for politikk.
Det er resultatene av denne grenseløsheten vi i dag ser konsekvensene av.
Overformynderi og detaljstyring er stikkord.

Høyre mener at den enkelte er best skikket til å treffe avgjørelser som kun angår en selv.
Hver enkelt må få bestemme når det er tid for å besøke solariet og når det er tid for å nyte et glass vin.
Vi klarer oss fint uten statlige reguleringer på dette området.

At virkemiddelbruken er feil betyr ikke at intensjonen bak forbudet er gal.

Med pappvinforbudet ønsker Toppe å gjøre noe med rusproblemene i Norge.
Det er selvfølgelig en god tanke. Vi ønsker alle å gjøre noe med misbruk av alkohol.
Når det gjelder pappvin, ser det imidlertid ut til at regjeringens reguleringsiver har tatt overhånd.
De fleste har et sunt forhold til alkohol. Likevel er det disse som vil rammes av et pappvinforbud.
De man faktisk ønsker å hjelpe, vil nok dessverre uansett få fatt i alkohol og drikke annet enn pappvin.
Forbudet er dermed lite treffsikkert.

La oss håpe vi ikke får se mer til lite gjennomtenkte forbud fra regjeringens side.
Forbudene som har blitt lansert den siste tiden bør heller tjene som en påminnelse om regjeringens trang til detaljstyring og overformynderi.
ehovet for et Høyre som kjemper for frihet og grenser for politikk er tydeligvis større enn noen gang. ”

Posted by: ingjerdschou | June 12, 2012

TAP FOR FORSVARET OG ØSTFOLD

Arbeiderpartiets Østfold-representanter forsøker nå desperat å redde de siste stumpene av egen troverdighet i spørsmålet om Rygge Flystasjon.
Det gjør de på den måten Arbeiderpartiet kjenner best: Å rakke ned på politiske motstandere fremfor å ta ansvar for egen politikk.
Innlegget i Halden Arbeiderblad 10. juni er kroneksempel, om enn et feilslått sådant, på Aps taktikk og spill.

En samlet opposisjon vil stemme mot nedleggelsen av Rygge flystasjon. Det gjør vi fordi vi mener at regjeringens forslag er dårlig utredet og svakt begrunnet. Forsvarsdepartementet har ikke vært i stand til å gi svar på helt grunnleggende spørsmål knyttet til operative forhold og kostnader. Regjeringens forutsetning om avhendelse av store arealer, samtidig som det skal opprettholdes militær aktivitet, henger ikke sammen. Viktig infrastruktur for luftmilitær beredskap, ammunisjonslager og drivstoffanlegg vil måtte videreføres. Det samme gjelder funksjoner som må opprettholdes for Heimevernet. Regjeringen har evnet å gi nødvendige svar på hvordan dette skal skje – og til hvilken kostnad. Dette er forhold krever nærmere utredning.

Opposisjonen er også samlet om at vi vil videreføre militær flyplassdrift ved Rygge, det handler ikke om noen utsettelse.
Vi mener at dagens drift i militær regi, med samdrift med Rygge sivile lufthavn (RSL), er en god modell – for Forsvaret og for RSL.
Kostnadsdelingen er fordelaktig for Forsvaret, samtidig som man gjennom militær drift sikrer full råderett og fleksibilitet.

Ut fra hva vi har kunnet bringe på det rene har nedleggelse, avvikling og flytting fra Rygge vært en forutsetning for alle de utredninger som er gjort. Det holder ikke.

De foreslåtte flyttingene har høye økonomiske kostnader, og vil utgjøre en stor merbelastning i en allerede krevende tid for Luftforsvaret.
Å gi organisasjonene og miljøet som faktisk skal planlegge og lede omstillingen, nemlig Generalinspektøren med stab og direktorater, ro og forutsigbarhet ville derfor vært ønskelig.

Fra Østfold Høyres side mener vi at det også er gode forutsetninger for en kraftsamling av Luftforsvarets aktivitet i Sør-Norge på Rygge. Samlokalisering mellom militær aktivitet, som taktisk helikoptertransport, og sivile beredskapsetater og politiets skarpeste enheter burde også vært vurdert.
Dette er ikke gjort.

Høyre er villige til å gjøre omstillinger i Forsvaret, det har vi bevist over lang tid. ‘
Men: Da må det være snakk om de riktige omstillingene – bygget på solide analyser og etterprøvbare økonomiske og faglige premisser.
Regjeringens forslag for Rygge stryker på begge disse forutsetningene.

Det vet nok også Arbeiderpartiets representanter, men de velger likevel å lukke øyene, og vil samlet stemme for nedleggelse av Rygge i stortingssalen 14. juni.
Det taper både Forsvaret og Østfold på.

Mvh
Ingjerd Schou
Høyre
Stortinget

Posted by: ingjerdschou | June 12, 2012

Bremseklossene i Arbeiderpartiet

Det er Høyre som sitter med nøkkelen til en smartere satsing på samferdsel. Arbeiderpartiet er en bremsekloss for fornying og regjeringen gjør sitt beste for å skrinlegge alle forsøk og forslag om nytenking i samferdselssektoren.

Stortingsrepresentant Irene Johansen fra Arbeiderpartiet skriver i et leserinnlegg her i avisen at hun nå synes det er en god idé med prosjektfinansiering og nyorganisering av samferdselssektoren. Vi vil gjerne ønske velkommen etter, men bemerke at om Ap og Irene Johansen hadde stemt for forslagene hun nå lanserer, ville vi hatt dette på plass for 7 år siden .
Det står imidlertid igjen å se om Irene Johansen har Ap med seg på sine forslag. Vi er ikke optimistiske.

Høyre mener at dagens organiseringsmodell på samferdselsområdet ikke er god nok. Den forrige borgerlige regjeringen tok grep, og begynte med smartere prosjektorganisering ved bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS). Tre veier ble bygget ved bruk av OPS. Det største prosjektet var den moderne firefelts motorveien mellom Kristiansand og Grimstad. Prosjektet ble ferdigstilt i rekordfart, og gir i dag trygg og god vei for tusenvis av bilister. Byggemetoden er fornuftig og gir ganske enkelt mer vei igjen for pengene.

Det første den rødgrønne regjeringen gjorde da den fikk makten, var å legge alle slike fornyingsprosjekter ned i en skuff. Arbeiderpartiet ønsket å fortsette med klattvise utbygginger og årlige bevilgninger over statsbudsjettet – og det har de holdt på med siden 2005. Nå prøver de å gi oss et inntrykk av at de har snudd. Johansen viser i innlegget sitt til en rapport fra Vista Analyse som heter ”Finansiering, effektivitet og styring – Alternative finansierings- og organisasjonsformer for transportinfrastruktur”. Johansen kan ikke har lest den spesielt godt, for den gir full støtte til bruk av OPS – som er Høyres foretrukne organiseringsmetode. I Stortinget har den borgerlige opposisjonen gang på gang foreslått å bruke de nettopp de metodene som Aps Johansen snakker så varmt om. Ap sørger for å stemme dem ned gang etter gang. Det kommer de også til å gjøre 15. juni, når Høyres forslag om bedre organisering av tre prosjekter blir behandlet i Stortinget.

Arbeiderpartiets forkjærlighet til eldgamle løsninger i transportsektoren er ikke trygg økonomisk styring. Det er snarere sløsing med fellesskapets midler. Høyre mener tiden er overmoden for nye ideer og bedre løsninger på samferdselsområdet. Det arbeidet vi påbegynte i regjering mellom 2001-2005, dessverre fikk vi ikke rullført arbeidet, men vi er klar til å fortsette i 2013.

Øyvind Halleraker, stortingsrepresentant og transportpolitisk talsmann Høyre
Ingjerd Schou, stortingsrepresentant for Østfold

Posted by: ingjerdschou | June 12, 2012

Bremsekloss i samferdselsutvikling? Hvem?

http://www.hoyre.no/www/hoyre_der_du_bor/ostfold/aktuelt/Bremseklossene+i+Arbeiderpartiet.d25-TMBLY0G.ips

Posted by: ingjerdschou | April 26, 2012

Syria – innlegg holdt i Europarådet 26.4.2012

Syria

Thank you Mr. President,

The situation in Syria is grave. Civilians are suffering and the Assad regime has lost its legitimacy. However, Syria is not a member of the Council of Europe, it is not a European country. Before coming to Strasbourg I was asked why we are debating Syria. My answer was that even if Syria is not in Europe, the situation in Syria is relevant to us. Human rights are being violated and the Syrian conflict has spillover effects on its European neighbors. We have seen Syrian forces targeting refugees on Turkish territory, and refugees are knocking on European doors. Only involvement by the international community can contain the conflict. This debate is therefore relevant, and this debate is urgent.

President,

I strongly emphasise the special responsibility of the Government of Syria, as the strongest party, to immediately follow up on its’ responsibilities according to the peace plan.

President,

There have been positive developments. The six point peace plan negotiated by Special Envoy Kofi Annan through his mandate from the Arab League is in an early phase of implementation. However, the violations of the cease fire agreement are numerous and civilians are not safe. In the Friends of Syria Coalition the peace plan has been described as the last hope for avoiding civil war, let us do what we can for the plan to be fully implemented.

Just before coming to Strasbourg I saw the news reports on the United Nations decision to send 300 troops to observe the cease fire agreement. It is positive that the Security Council was unified in the adoption of the resolution, and we can only hope that the process of getting the observers on the ground in Syria will be speedy.

In the process forward the cease fire must be respected. The Syrian regime must allow the international community through the United Nations and humanitarian organizations come in and distribute aid. People in Syria are in desperate need for food, medicines and supplies.

Norway has since the start of the conflict supported the Syrian people in their struggle. Targeted sanctions have been imposed and six Norwegian officers are taking part in the advance team of the UN deployed on the ground in Syria. Only yesterday the government announced that the humanitarian assistance from Norway channeled through the UN, Red Cross/Red Crescent and civil society has been increased to nearly seven million Euros. As a parliamentarian I will do what I can to ensure that we in Norway continue to do what we can to support Syria in the vulnerable phase they are in. I call on you to do the same.

Posted by: ingjerdschou | April 26, 2012

Situasjonen i Syria

Innlegg om situasjonen i Syria. Holdt i Europarådet i Strasbourg 26.4.2012

http://www.hoyre.no/www/hoyre_der_du_bor/ostfold/aktuelt/Konflikten+i+Syria.d25-TMtLY0U.ips

Posted by: ingjerdschou | April 25, 2012

NSB et buss selskap! Buss – like konkurranse vilkår?

Arbeiderpartiets representanter Hov Eggen og Bjørnflaten er opptatt av at konkurranse og like vilkår ikke skal gjelde innen buss bransjen.
Det er synd!
Konkurranse i produktmarkeder gir bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.
For Høyre er det viktig at fellesskapets ressurser brukes for å fremme god konkurranse, gode tjenester til rimelig pris.
I kapittel 5 i Meld. St. 1 for 2011-2012 går det frem at et ønske om mer konkurranse også er en del av regjeringens strukturpolitikk.
Det er bekymringsfullt at regjeringen ikke er oppmerksom på utviklingen i markedet for persontransport med buss.
Det statseide konsernet NSB AS har gjennom statens kjøp et beskyttet monopol på persontransport med tog.
NSB AS eier imidlertid Nettbuss AS. I motsetning til morselskapet, opererer Nettbuss i en konkurranseutsatt bransje.
Snart har selskapet 40 pst. av bussmarkedet i Norge.
Gjennom sitt morselskap NSB AS kan Nettbuss AS oppnå en rekke fordeler som private bussaktører ikke kan få tilgang til.

Konkurranse har væt med å gi oss det velferdssamfunnet vi har i dag.
Konkurranse er svært viktig. Ikke minst i samferdselssektoren.
Alle nordmenn er avhengige av transport daglig – det være seg i buss, tog eller hurtigbåt på vei til skole, jobb eller fritidsaktiviteter.

Tidligere i år ble NSBs resultat lagt frem. Totalt reiste 178,5 millioner passasjerer med NSB-konsernet i 2011,
fordelt på 53 millioner med tog og 126 millioner med buss.
Dette var en økning fra 2010 på til sammen nesten elleve millioner passasjerer, hvorav Nettbuss står for ti millioner.
NSB blir et busselskap.
Jeg fryder meg når et statsselskap kan levere gode tjenester,
men i dette tilfellet er jeg bekymret for konkurransesituasjonen på et viktig samfunnsområde.
Nettbuss er et heleiet datterselskap at stateide NSB.
Det kan lett føre til at andre aktører i bussbransjen ikke får konkurrere på like vilkår.

Selv om man følger strenge regler for internprising i et konsern, vil det ofte være elementer av kryssubsidiering som ikke lar seg fjerne helt.
Det poenget vil ikke Hov Eggen og Bjørnflaten ta inn over seg!
La meg bare nevne konkurransevridende forhold som samkjøring av innkjøpsavtaler på drivstoff, strøm osv med NSB.

For det andre: Meget fordelaktig finansiering til lav internrente fra morselskap til både kjøp av andre selskaper og bussmateriell.
Vi bør spørre oss staten skyte inn kapital dersom et privat busselskap risikerer konkurs? Nei.
Vil staten skyte inn kapital i et statlig eiet bussselskap dersom det risikerer konkurs? Ja.
Derfor får det statlige eide selskapet en fordel når det skal ut å hente kapital. Dette er bare et eksempel.

For det tredje: Tilgang til sentrale eiendommer, gjerne i forbindelse med knutepunkt, fra søsterselskapet ROM Eiendom.

Og sist, men absolutt ikke minst, lønnsom ekstrakjøring når NSB har brudd på linjer som gjør at negative anbud de sitter på kan forbedres kraftig.

Dette er egentlig ganske ironisk. Når NSB må kjøre buss-for-tog, noe som skjer oftere enn vi skulle ønske,
så øker altså passasjertallet til Nettbuss.
Og Nettbuss får en økonomisk gevinst når morselskapet NSB ikke leverer den togreisen som passasjerene har kjøpt.
Vil NSB ha fokus på å bedre tilbudet til deres reisende på toget når det er mindre press fra politikerne ved å bygge opp perifere og konkurrerende virksomheter i konsernet?
Jeg tviler.

Det kan føre til konkurranseskjevhet. For lokaltrafikk, og i ekspressbussmarkedet.
Frykten er at vi kun vil sitte igjen med offentlig eide bussoperatører om noen år og vil bruke ekspressbussmarkedet som et eksempel,
fordi den forrige borgerlige regjeringen var svært opptatt av å skape et godt busstilbud både for by og bygd – og mellom regioner i Norge.

Det var sentrum-Høyre-regjeringen som virkelig våget å ta grepene som moderniserte virkemiddelbruken i norsk samferdsel.
Offentlig-privat samarbeid ble brukt med stort hell på tre store veiprosjekter.
Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt – og i følge rapport fra Transportøkonomisk institutt var resultatet et bedre tilbud til passasjerene,
lavere pris for det offentlige uten at dette gikk ut over de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
I tillegg opprettet den borgerlige regjeringen Avinor – en satsing som i ettertid har gjort norsk luftfart til en av verdens mest moderne.
Buss var også viktig for Bondevik II-regjeringen. Ekspressbussmarkedet ble liberalisert i 2003.
Siden har dette markedet vært i sterk vekst.
Transportøkonomisk Institutt har publisert en rapport – rapport 904/2007 –
som viste at ekspressbusselskaper nå genererer en samfunnsøkonomisk nytte på omkring 1,5 mrd. kroner hvert år.
Det er store beløp for samfunnet vårt – en gevinst vunnet gjennom god konkurransepolitikk fra en borgerlig regjering.

Posted by: ingjerdschou | April 24, 2012

Lives lost in the Mediterranean Sea: Who is responsible?

Innlegg holdt 24.4.2012 i Europarådet / Strasbourg

Thank you Mr. President,
Increased migration from North-Africa to Europe is one result of the Arab spring. Reading the detailed account of what happened to the people in the small boat was heart wrenching. There is no doubt that the incident described in the report was a tragedy. All human beings are of equal value, and we must do our utmost so that lives are not lost.
How we organize search and rescue work has to be looked at. Are there too many entities involved, and does this result in fragmentation of responsibility? Can communication between the entities be improved? How is the legal framework implementet? Bottom line is that people in distress at sea, whether they are recreational boaters, fishermen or refugees, must be helped. As political decision makers we must ensure that he framework is conducive to the task at hand.

President,
in paragraph 13 of the resolution, some of these issues are addressed. The suggestion to improve and clarify the guidelines of what amounts to a distress signal is important. We cannot accept that simple misunderstandings result in death at sea. And we cannot let different entities have their own interpretation of what a vessel in distress is. Several relevant questions are raised. Whose responsibility is a search and rescue zone where the state in question is failing? What do we do when states are hesitant to take responsibility because the inflow of migrants is overwhelming? How can we tackle the reluctance by commercial vessels to go to the rescue? These questions must be dealt with by the international community.
We have to draw lessons from this incident. The duty to help those in distress at sea is not disputed. An international legal framework is in place. The United Nations Convention on the Law of the Sea states the duty to render assistance, and the International Convention for the Safety of Life at Sea and the International Convention on Search and Rescue strengthen it. What remains is to look at how we can live up to our duties.
Fortunately search and rescue operations saved many lives throughout 2011, but as this report illustrates, lives were also lost. Ensuring safety on the seas is a collective responsibility that we must not take lightly. We cannot accept more humanitarian tragedies of this kind.

Thank you.

Posted by: ingjerdschou | March 22, 2012

Langeland på ville veier

I siste nummer at Norsk Motorcykkel Unions s medlemsblad, MC-bladet (vedlagt), har vi publisert en debattartikkel av SVs Hallgeir Langeland om drift og vedlikehold av vegnettet. I oppslaget kommer Langeland med et kraftig angrep på Høyres politikk på området.
Før Hallgeir Langeland satt seg ned for å skrive sin tendensiøse tordentale, burde han heller ha brukt tid og krefter på å sjekke fakta i saken. Konkurranseutsetting har ikke ført til økt pris på drift av veiene våre.

I et lengre innlegg i MC-bladet går SVs Hallgeir Langeland hardt ut mot Høyre. Innlegget har mange feilaktige fremstillinger, men jeg skal nøye meg med å tilbakevise hans kroneksempel. I Langelands verden er konkurranseutsettingen av veidriften i Norge et eksempel på feilslått høyrepolitikk. Det er ikke riktig, og nå skal jeg forklare hvorfor.

Langeland tror kostnadsøkningen fra 2003 til 2010 er en konsekvens av konkurranseutsettingen. Det er en resonnementsrekke som står til stryk. Størstedelen av kostnadsøkningen skyldes to forhold:

1) Prisvekst i entreprenørmarkedet. Bygg- og anleggssektoren har hatt en høyere prisvekst enn andre deler av økonomien. Etter finanskrisen i 2008 brukte regjeringen flere milliarder kroner i entreprenørsektoren. Kombinert med en høy oljepris har resultatet blitt kostnadspress og følgelig økte kontraktspriser.

2) Omfanget av kontraktene har økt kraftig. Siden 2005 har oppdragskravene blitt langt mer spesifiserte. For eksempel har vi innført en ny vinterstrategi på riksveiene. Bar vei er målet. Det vil si at vi salter, strør og brøyter mye mer enn før. Om lag 500 mill. kroner går med til vinterdrift årlig. Dette er livsviktig for sikkerheten til motorsyklistene! I tillegg klipper vi busker og trær 6 meter fra veikanten. Før klippet vi bare 3 meter innover. Slik får bilistene bedre sikt og sjansen for dyrepåkjørsler blir redusert.

Prisen vi betaler for veidrift har altså økt fordi vi har begynt å stille høyere krav sikkerhet på veiene våre. Derfor har anbudskontraktene økt både i omfang og pris. Å sammenligne kostnadene fra 2003 med kostnadene fra 2010 blir som å sammenligne epler og pærer. Resultatet blir lite fruktbart. Vi burde heller sammenlignet epler og epler, og spurt oss selv hva det ville kostet om staten skulle ha levert en veidrift av samme kvalitet og omfang som den vi kjøper i dag. Det er en regning som fort kunne ha vært dobbelt så dyr.

Når de faktiske forholdene kommer på bordet, bør vi kunne slå fast at Langelands argument vingler som en fersk motorsyklist. Høyres politikk ligger fast. Konkurranseutsetting skal brukes når det vil gi fellesskapet mer igjen for skattepengene. Staten har ikke monopol på gode løsninger, og alle gode krefter må få slippe til når vi skal løse viktige samfunnsoppgaver. De rødgrønnes allergi mot private løsninger hører hjemme i forrige århundre.

Det er merkelig at Langeland retter tungt skyts mot Høyre når det tross alt er hans egen regjering han kritiserer. På en LO-konferanse har daværende samferdselsminister Liv-Signe Navarsete (Sp) lovprist Høyres reformer. Hun skrøt av at utskillelsen av Mesta hadde ført til effektivitetsgevinster på 850 mill. kroner. I august 2011 opplyste vår sittende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til Riksrevisjonen at hun var såre fornøyd med utviklingen av konkurranseforholdene i veisektoren. Hvis all denne høyrepolitikken virkelig hadde vært så uspiselig, kunne de fint ha endret kurs. SV har jo tross alt sittet i regjering siden 2005.

Det som overrasker meg mest i denne saken er at jeg som opposisjonspolitiker må ta jobben med å forsvare regjeringens veipolitikk. Det er imidlertid ingen tung bør å bære. I motsetning til Langeland representerer jeg tross alt et parti som er vant til å ta ansvar. Og jeg kan saktens trenge litt trening. Om 2 år kommer jeg forhåpentligvis til å snakke positivt om regjeringens veipolitikk litt oftere.

Ingjerd Schou (H)
Stortingsrepresentant og transportpolitisk talskvinne for Høyre

Older Posts »

Categories