Posted by: ingjerdschou | March 8, 2012

Spørsmål til samferdselsministeren i spørretimen 21.8.2012

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

På et åpent møte i Polyteknisk Forening 7. mars 2012 uttrykte statsråden et ønske om at midlene i den kommende Nasjonal transportplan måtte ha en “minst like god geografisk fordeling” som den gjeldende Nasjonal transportplan.
Hva legger statsråden i begrepet “minst like god geografisk fordeling”?

Posted by: ingjerdschou | March 7, 2012

Nasjonal transportplan – ett uferdig verk

På selveste skuddårsdagen la transportetatene frem et forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023.
Forslaget er et uferdig verk, som jeg frykter regjeringen vil gjøre til et makkverk.
Hver gang forslaget til Nasjonal transportplan legges frem, går debatten høyt om hvilke samferdselsprosjekter som ikke når opp i konkurransen om pengene.
Planen som ble lagt frem inneholder mye bra, men mye er utelatt. Vi leter iherdig etter gode ord om E 18, dobbelt jernbanespor, Mossetunell, fergefri forbindelse over fjorden –
og reelle muligheter for at mer gods kan flyttes fra vei til bane og sjø.
Datoene for ferdigstillelse er ute av syne.
Flere viktige vei – og jernbaneprosjekter ligger enten langt bak i køen – eller er utelatt helt. Ingen dato for når E 18 skal være ferdig – og
heller ikke når for et dobbelt jernbanespor til Halden / Kornsjø. Det kunne de ha gjort, selv om etatenes utkast er skrevet med påholden penn – etter oppdrag fra regjeringen.

Lite nytt om moderne metoder
Jeg synes at fagetatene har vært for alt for passive i sitt krav om mer moderne metoder.
De mener at mer ”forutsigbar finansiering” og mer effektiv planlegging er nødvendig for å bygge ut raskere og mer effektivt.
Etatene nevner imidlertid ikke konkret hvordan dette kan løses. Høyre har en god løsning.
Vi mener offentlig-privat samarbeid (OPS) nettopp gir det fagetatene etterspør.
OPS gir en privat aktør ansvar for å bygge og vedlikeholde en vei i 25 år.
Slik får utbygger forutsigbar finansiering, mulighet til å planlegge lange strekk.
OPS er en måte å bli kvitt den klattvise utbyggingen som gjør at norske veier fortsatt befinner seg på 70-tallsnivå.
Det er det reisende venter på.

Bra med bypakker
Norske byer kommer til å vokse kraftig i de kommende årene. I Østfold er situasjonen lik i alle byene; kø i lange baner både morgen og ettermiddag!
Høyre mener, i likhet med fagetatene, at staten i større grad må stille med forpliktende finansiering til store infrastrukturinvesteringer.
Hvis ikke byer får gode løsninger for offentlig transport, blir resultatet voksesmerter.
Jeg håper inderlig at den rødgrønne regjeringen vurderer dette forslaget alvorlig.

Halvveis om midtrekkverk
Planen legger opp til å bygge 910 km møtefri vei.
Behovet for møtefri vei er imidlertid anslått til dobbelt så mye, nærmere 1850 km.
Hvis det ikke satses skikkelig på midtrekkverk, blir veien mot ”nullvisjonen” utålelig lang.
Høyre lanserte en helhetlig trafikksikkerhetsplan sommeren 2011, der det ble foreslått å senke terskelen for å bygge midtrekkverk.

Bompengebekymring
Regjeringen skryter veldig av at de økte investeringsrammene i forrige Nasjonal transportplan.
Det er selvskryt uten særlig rot i virkeligheten.
Hver gang regjeringen sier at de har brukt ”100 milliarder kroner mer på samferdsel” lønner det seg å huske på at denne økningen kun har vært mulig
å gjennomføre fordi de rødgrønne har femdoblet beløpet som hentes inn i bompenger.
I forslaget til plan for 2014-2023 er det foreslått at bompengebeløpet økes til 81 mrd. kroner.
Jeg tror regjeringen kommer til å gå enda mer aggressivt til verks mot bilistene.

Forslaget til Nasjonal transportplan er på mange måter en uslepen diamant. Her er det mye som venter på å skinne, men da må regjeringen våge å ta de modige grepene.
Vi trenger offentlig-privat samarbeid for å sikre helhetlig finansiering og planlegging av større samferdselsprosjekter – både på vei og bane.
Vi må være villige til å satse mer på midtrekkverk for å bygge sikrere veier.
Og norske byer trenger forutsigbar og solid statlig finansiering av både vei, bane og buss dersom man skal takle fremtidig vekst i norske byer.
Jeg kan love at Høyre ikke er redd for å ta disse grepene dersom vi får anledningen.”

Posted by: ingjerdschou | March 7, 2012

Best med rykende fersk asfalt

I flere Østfold aviser prøver Ulf Leirstein fra FrP å fremstille det som om deres fremgangsmåte i Stortinget ville sikret firefelts utbygging av E18. Jeg var saksordfører i stortingsbehandlingen, og for FrP betyr dette nærmest at jeg har sviktet Norge ved å ikke støtte deres taktikk. Kan jeg ha vært så dum? Kunne jeg ved et pennestrøk ha gjort E18 til 4-felts vei? Verden er en nok en smule mer komplisert enn hvordan Leirstein fremstiller den.

Stortinget behandler mange bompengeprosjekter og E18 ble behandlet som bompengesak. I bompengesaker stemmer vi aldri over valg av teknisk løsning eller veibane, disse er gitt av Statens vegvesen og regjeringen. Vi stemmer bare over om det er greit med bompenger. Noen ganger er bompenger et nødvendig onde. I en slik sak står valget mellom å si ja, svelge en bompengekamel og rulle ut rykende fersk asfalt eller å si nei og fortsette å gjøre på en gammel kjerrevei. I slike tilfeller, velger Høyre å være et ja-parti. Å følge Frp sin linje betyr indirekte at vi støtter at bilistene skal kjøre rundt på gamle E18 i lang tid fremover. Det som er mer oppsiktsvekkende er at Frp ikke støttet vårt forslag om igangsetting av fullføring av E 18 på de resterende strekningene som ennå er uavklarte på E18 mellom Vinterbro og Sverige.

Stortinget og transportkomiteen behandlet ca 15 bompengeprosjekt våren 2011. FrP stemte nei til samtlige.
Skulle jeg argumentert med samme logikk som Ulf Leirstein, ville jeg sagt at FrP har stemt ned 15 nye veier og milevis med ny asfalt. Men lar slikt være, fordi det blir å fremstille saken feilaktig. Det vet jeg også at FrP vanligvis holde seg for gode til.

Jeg har fulgt saken om E18 helt fra 1994 og har blitt servert mange kameler på veien. Ikke har det smakt godt, men ny vei har det gitt. Det er lite som slår lukten rykende fersk asfalt.

Posted by: ingjerdschou | February 7, 2012

Samhandlingsreformens usikkerhet

Arbeiderpartiets Wenche Olsen påstår i Østfold avisene i februar 2012 at jeg og Høyre har svartmalt samhandlingsreformen. Det er ikke riktig.

Samhandlingsreformen har stort potensial, setter fokus på riktige problemer og stimulerer kommunene til å tenke nytt.
Men ved å skape økonomisk usikkerhet for kommunene risikerer regjeringen å stagge utviklingen.
Det kan i verste fall gå utover pasientene.
Det er ikke rart Olsen går langt for å forsvare Samhandlingsreformen med hals og hode.
For det virker ikke som hun har skjønt hva kritikken av den handler om.

Internasjonal forskning viser at en sterk primærhelsetjeneste er bra for folkets helse.
Vi kan lykkes med å hindre at folk trenger sykehusene.
Det gir bedre helse, mer velferd og er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

For Høyre er det viktig at en større del av veksten i helsesektoren fremover kommer i kommunene, slik at man hjelper folk der de bor.
Gode lokale tiltak i kommunene som skaper bedre samarbeid mellom sykehjem og sykehus, fastleger og andre institusjoner,
sørger for bedre forebygging av helseproblemer og rask oppfølgning av syke, er målet vårt.

Olsen ser ut til å tro at dette er noe Høyre har vært i mot. Da må hun ha sovet i timen.
Tvert i mot, det Høyre har vært kritiske til har vært at kommunene ikke får penger direkte til dette.
I stedet får de en enorm regning fra sykehusene.
Nå skal kommunene betale for en del sykehusinnleggelser, med den teoretiske muligheten for å spare penger dersom de forebygges.

Det er lettere sagt enn gjort. For det første er det alltid usikkerhet knyttet til innleggelser.
Det er ikke alltid mulig å vite når man blir syk.
For det andre er det ikke lett å vite hvordan man forebygger. Vi burde hatt noen testkommuner, slik Høyre, foreslo uten økonomisk risiko.

Like viktig: forebygging tar tid. Om kommunene skal investere i et godt forebyggende tiltak kommer kostnaden straks.
Gevinsten kommer langt frem.
Det er ikke alle kommuner som har en kommuneøkonomi som tillater dette.

Olsen har helt rett i at mange kommuner er godt i gang. Intet gleder mer!
Mange av dem er Høyre-styrte. Problemet er det økonomiske finansieringssystemet.
Olsen hopper over det, selv om dette er den mest radikale omleggingen i Samhandlingsreformen.

Wenche Olsen har ingen grunn til å si at jeg eller Høyre svartmaler.
Jeg tror mange kommuner vil være kreative, og komme opp med gode og fornuftige løsninger, som vil sikre bedre samhandling.
Reformen har virket i under en måned. Fra 1.1.2012 ble reformen innført, det kan ikke kommunene gjøre noe med, og det vet de.
De tilpasser seg. Vi er ikke i nærheten av å se effektene.
Jeg koster gjerne på meg litt optimisme, og tror kommunene vil få til mye.

Problemet Olsen ikke tar opp, er at regjeringens kompliserte økonomiske system gjør det vanskeligere for kommunene å nå disse målene.
De gir kommunene mer økonomisk usikkerhet, som kan hindre fleksibilitet, vilje til å satse og i verste fall sørge for gale prioriteringer som går utover sårbare pasienter.
At Ap ikke har skjønt at dette er kritikken, fra Høyre og andre, bør bekymre litt.

Posted by: ingjerdschou | January 25, 2012

The situation in Belarus

Statement by Mrs. Ingjerd Schou

Norway

Wednesday 25 January 2012 Europarådet / Strasbourg

Mr. President,

First of all I would like to commend the rapporteur on a thorough and comprehensive report. Belarus is not a member of the Council of Europe, and their guest status to our Assembly has been suspended, but they are still our neighbors. We must therefore do what we can to help the Belarusian people achieve a democratic and free society. Debating the situation in Belarus is important. I only hope that our message of support for a democratic and free Belarus will encourage Belarusians to continue their struggle. We must show the Belarusians that we have not forgotten about them!

Even if the Belarusian authorities don’t seem to want input from their European neighbors, we must do what we can to get our message across:

-It is not OK to persecute members of the opposition and civil society.

-It is not OK that human rights activist Ales Bialiatski is in prison.

-It is not OK to sentence people to death.

These are but a few of the issues Norway has spoken up about. And these are but a few of the issues covered in our resolution, a resolution I fully support.

President,

We are not the only ones debating how we can contribute to Belarus moving forward in the right direction, towards democracy. We must cooperate effectively with organizations such as the OSCE, the EU and others. I am glad that this is pointed out in the draft recommendation.

The recommendation also calls for all Council of Europe member states to align themselves with the European Union regime of targeted sanctions. The Norwegian government is implementing the extended travel ban and asset freeze in accordance with the European Union’s decision. At the same time Norway is doing what it can to support Belarusian democratic forces and human rights defenders. In 2011 almost three million Euros was given as support to Belarusian human rights and democracy projects in cooperation with Norwegian civil society partners. This project support will be continued unabated in 2012.

Supporting academic freedom is also a Norwegian priority. The European Humanities University in exile in Vilnius is an important institution for Belarusian youth to develop free and critical thinking. We have supported the university with nearly one million Euros over a two-year period.

As politicians we must work through our governments, political parties and civil society in order to empower individuals and organizations working for a more democratic Belarus. One example of what can be done is the seminar organized by The Nordic Council in Vilnius in October 2011 where members of the opposition and Belarusian organizations got together for discussions. After the seminar my colleague and former head of the Norwegian PACE-delegation, Mr. Per-Kristian Foss, pointed out that the many Belarusians working in exile often feel that they have been forgotten about.

We must not forget that the goal is for Belarus to be fully integrated in European and international cooperation, and on the long road that lies ahead we must not let the people of Belarus feel that they have been forgotten.

Thank you Mr. President,
First of all I would like to thank the rapporteur for her work on an issue I very much agree is pivotal to the system of human rights. Participation in cultural life is a key to awareness and developing an identity. This is important for each individual, but also for society as a whole. To be able to respect others, it is important to know oneself. To respect and appreciate other cultures you must know your own. The responsibility each state carries when it comes to culture stems from this, and each and every Council of Europe member state is responsible for letting all their citizens take part in cultural life.
Paragraph 13.4.3 in the draft recommendation is essential. Exchanging good practices is especially useful in the field of culture.

President,
Children go to school. Giving children the opportunity to explore culture, both as spectators, participants and performers, is giving them a platform for taking part in cultural life. I would like to share an example from Norway. Since 2001 Norwegian school children has benefited from the national program “The Cultural Rucksack”. The program is state funded, managed by the Ministry of Culture and the Ministry of Education and Research, and executed by schools and cultural institutions. The program objectives are:
• Giving children access to professional artistic and cultural productions.
• Facilitating their acquaintance and understanding of culture in various forms.
• Assisting schools in integrating cultural expression in school life.
Annualy, winners are selected for the “The Golden Rucksack” prize. The 2011 winning school start every day with a cultural gathering where the pupils showcase their work, be it singing, dancing, acting or pieces of art. The school cooperates with professionals artists from various cultural fields and has had a cultural anchor to their work for more than 30 years.
In my constituency a Gallery called Point Ø is partnering with schools through the Cultural Rucksack. More than 10.000 children visit every year, and I have seen with my own eyes how this has benefitted the youth in my area.
In closing I would like to quote the principal of the school winning the “Golden rucksack” for 2011, Mrs. Bodil Alver Moen :
“Through culture we learn for life!”

Posted by: ingjerdschou | January 4, 2012

Samhandlingsreformens møte med virkeligheten ute i kommunene!

1.1.2012 trådte samhandlingsreformen i kraft. En retning Høyre og jeg er enige i. Imidlertid ikke i verken form eller prioritering.
Det skal bli bedre for oss alle. Mer sømløst. Du skal som pasient ikke kastes mellom hjem, sykehjem eller sykehus.
Eksperimentet er i gang.
19. desember fikk mange kommuner i vårt område brev fra helseministeren om forutsetning for 2012.
Mange var spente og forhåpningsfulle, særlig til summen penger.
For 2 valgte kommuner; Våler og Hvaler er drøye 4 mill kroner pr år stilt til disposisjon.
Ansvaret for folks livsstil og helse er tildelt og fordelt til kommunene!
Da skal færre bli innlagt på sykehus. I større grad skal du både heles og dø hjemme.
Kommunene på sin side erfarer at det meste av pengene er bundet opp og skal sendes tilbake til sykehusene.
Ikke vet kommunene hvem som ligger på sykehus, hva som feiles, hvordan de skal eller kan tilrettelegge.
Og noen hundre tusen er tilbake for å bygge opp den lubne buffer som skal være der for å ta deg imot.
Dette er roller og oppgaver de fleste kommuner ikke har hatt eller tatt tidligere.
En oppbygging av tjenester som krever utbygd informasjonsteknologi slik at alle aktører lett kan snakke sammen, samt oppbygging av faglig kompetanse som ikke finnes i kommunen.
Det er samordningsproblemer når mange nivåer skal forenes. En gammel erkjennelse fra mange land.

Høyre mener at denne reformen heller burde vokse fra kommunene. Pasientene må få et bedre tilbud i kommunene, før man bygger ned tilbudet i sykehusene.
Vi er redd at både pasienter og kommuner kommer i skvis.
Høyre vil advare mot at dette blir en ny NAV reform, som er presset gjennom ovenfra og ned.
Vi burde gradvis bygge opp tilbudet i kommunene gjennom frie og øremerkede midler, ikke straffe kommunene med avgifter hvis innbyggerne bruker sykehuset.
Da kan kommunene bli presset til å gi et uforsvarlig tilbud til pasienter som skulle ha vært på sykehus.

Høyre mener at Samhandlingsreformen burde og må bli kommunenes reform, ikke et prestisjeprosjekt for staten.
Derfor må staten legge til rette for at kommunene sammen med sykehusene lokalt får utvikle ulike løsninger som passer for de lokale forholdene.
Staten må bidra gjennom penger til samhandling og en forsøkslov som hindrer formelle grenser.
Kommunene har store utfordringer allerede i dag.
Vi må derfor bidra til å styrke kommunene slik at de kan bygge opp fagkompetanse. Dette må gjøres målrettet og med øremerkede midler.

Høyre mener regjeringens oppfølging av Samhandlingsreformen svekker pasientrollen og kvalitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten
Vi har advart Regjeringen mot å haste gjennomføre reformen, og overlate ansvar til kommunene som de ikke er klare for.

Vi har, som flere andre fagfolk, påpekt at det er tvilsomt at kommunal medfinansiering kan redusere det reelle behovet for sykehustjenester mye – det blir ikke redusert press på sykehusene, det blir byråkratisk at pengene må innom kommunene og så tilbake, og det kan gi usikkerhet i kommuneøkonomien.
Det er sykehusene som skal stille kommunen økonomisk til ansvar for at det er et omsorgstilbud i hjemkommunene til deg når du er ferdigbehandlet på sykehusene, eller utskrivningsklar som ofte er terminologien. Dvs at du kan reise og få resten av behandling og sykepleie ute i kommunen.
Skjer ikke det må kommunene betale sykehusene for hvert døgn som går uten at du som utskrivningsklar er kommet hjem.
Det er det både Hvaler og Våler er stilt i utsikt.
Kommunene blir stimulert til å etablere tilbud, men akk for penger de ikke har.
For Hvaler og Våler har de allerede går til sykehusene i ”straffeeksersisen” – noen får hundre tusen tilbake rekker ikke en gang til den ekstra sykepleieren kommunene ville ha styrket med.

Store penger skal overføres fra sykehus til kommune. Vi er stilt i utsikt et gigantisk eksperiment hvor resultatet for så vel pasienter og helsevesen er usikre.
Forventningene fra folk er at dette fungerer fra dag 1, men regjeringen mener at dette er noe som skal skje i prosess over tid.
Det er det som kalles ekte skvis.
Svarteper er på vandring.

Posted by: ingjerdschou | December 20, 2011

En mer moderne jernbane med Høyre

Selv om mye går bra i Norge, er vi nødt til å ruste oss for større utfordringer fremover. Høyre vil trygge den norske velferden ved å satse mer på kunnskap og konkurransekraft. For å løfte Norge inn i fremtiden, trenger vi en mer moderne jernbane. Det får vi ikke med Arbeiderpartiets politikk.

I et innlegg i Fredrikstad Blad 20.12.11 hevder Arbeiderpartiets Irene Johansen at Høyre snakker Norge ned. Det er ikke riktig. Vi i Høyre ønsker å ha en god og saklig debatt om Norges konkurransekraft slik at vi i fellesskap kan finne de gode løsningene for fremtiden.

Jeg registrerer at presisjonsnivået på regjeringspartienes leserinnlegg synker i takt med regjeringens fallende oppslutning. I sitt innlegg hevder Johansen at Høyre har kuttet i vedlikeholdsbudsjettet til jernbanen. Det er feil. Hadde hun tatt seg bryet med å lese vårt utmerkede alternative statsbudsjett, ville hun ha lagt merke til at vi faktisk foreslår å opprette et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kroner. Avkastningen fra dette fondet vil kunne gi 2 mrd. kroner til vedlikehold av vei og jernbane. Samlet styrker vi altså satsingen på jernbane.

Standardløsningen for en sosialdemokrat som Johansen er å kaste penger på problemet. Men penger er ikke alt. Dersom vi skal bygge et moderne jernbanesystem tilpasset behovet de neste hundre år, er det helt nødvendig å bruke smartere metoder. Høyre har løsningene klare. Vi vil for eksempel organisere Jernbaneverket i to selskap, der den ene delen skal drive eiendommer, stasjoner og jernbanenett og den andre delen skal være en tilsynsmyndighet. Resultatet vil bli et mer effektivt jernbanesystem, der vi i større grad vil få muligheter til å gjennomføre helhetlige utbygginger.

Vi vil åpne for å konkurranseutsette flere togstrekninger. En veloverveid konkurranseutsetting vil gi oss alle bedre kvalitet på togreisene og et mer mangfoldig jernbanemiljø her i Norge. NSBs monopol gjør at togpassasjerene får et dårligere tilbud enn de faktisk fortjener. I 2004 ble Gjøvikbanen konkurranseutsatt, og erfaringene var meget positive. Vi fikk et bedre togtilbud, uten at dette gikk ut over de ansattes arbeidsvilkår.

Vi trenger mer langsiktig planlegging, mer helhetlig utbygging, mer forutsigbar finansiering og bedre kvalitet i jernbanetilbudet. Problemet er at regjeringspartiene konsekvent stemmer ned alle våre moderniseringsforslag i Stortinget.

Det er nødvendig med en fremoverlent holdning når den norske skuten nå går inn i urolige farvann. Hver gang Høyre påpeker hvilke utfordringer Norge nå står ovenfor, blir Arbeiderpartiets politikere fornærmet og indignert og mener vi snakker landet ned. Tallenes tale er imidlertid klar. Regjeringens egen statistikk viser at Norge har tapt konkurranseevne siden 2005 på grunn av et stadig høyere kostnadsnivå og fallende vekst i produktiviteten. Hovedproblemet i dag er at den rødgrønne regjeringen bruker pengene helt på tvers av handlingsregelens intensjoner. Da den ble vedtatt i 2001, skulle oljepengene gå til vekstfremmende skatteletter, forskning, utdanning og infrastruktur. Under rødgrønt styre har kun 1 av 10 oljekroner gått til dette formålet. Siden 2005 har det økonomiske handlingsrommet til staten økt med 260 mrd. kroner på grunn av oljepenger. Hadde regjeringen fulgt intensjonene bak handlingsregelen ville vi nå hatt et jernbanebudsjett som hadde vært mye større enn det vi har i dag. Sist gang Høyre satt i regjering brukte vi 9 av 10 kroner på vekstfremmende skatteletter, forskning, utdanning og infrastruktur. Norsk jernbane må bli en konkurransefordel, ikke konkurranseulempe. Da trenger vi mer høyrepolitikk – ikke mindre.

Posted by: ingjerdschou | December 14, 2011

2012

Det stunder til jul. Mange elever og lærere skal ha velfortjent julefri.
Læreren er uten tvil skolens og vårt samfunns viktigste ressurs for å heve kunnskapsnivået hos barn og unge.
Vi vil gi flere lærere muligheten til å få faglig påfyll. Det vil vi gjøre ved å legge om måten etter- og videreutdanning (EVU) finansieres,
samt mer enn doble regjeringens bevilgning med 500 millioner kroner. Dagens regjeringen sender i sitt opplegg en større del av regningen til de 1700 lærerne den ønsker å gi EVU.
Med vårt forslag vil 4000 lærere i året kunne gjennomføre etter- og videreutdanning.
Vi foreslår to nye undervisningstimer på barnetrinnet, og leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette vil gi barna våre bedre muligheter i livet, og nasjonen bedre muligheter for å skape verdier.

Regjeringens manglende satsing på forskning, kombinert med forslag om å avvikle forskningsfondet fører Norge baklengs inn i fremtiden.
Vi vil tvert om styrker forskningsinnsatsen med 800 millioner kroner, og lanserer samtidig en ny modell for forskningsfondet. Dette vil bidra til å trygge velferden også etter oljealderen.

Samferdsel er grunnlaget for at vårt velferdssamfunn skal utvikles. I Vårt budsjett sikrer vi at det blir bygget flere, bedre og tryggere veier.
Vi bevilger 1 milliard kroner mer til veier, et vedlikeholdsfond på 50 milliarder kroner, og en sterk satsing på kollektivtrafikk.
Det vil bedre mulighetene til å drive handel og næringsvirksomhet i hele landet, og stryker dermed vår konkurransekraft.

Det er krevende økonomiske situasjoner ute i Europa. Vi vil skape mer, ikke skatte mer. I møte med en tøffere konkurranse har regjeringen gitt norske bedrifter en tung bør med særnorske skatter og avgifter.
Både bedrifter og arbeidstakere må få beholde en større andel av verdiene som blir skapt, og dermed bidrar til ny vekst.
Vi vil øke minstefradraget med 5.000 kroner for arbeidstakere, og å redusere den særnorske formueskatten som rammer norske bedrifter og arbeidsplasser.
Vi senker skatter og avgifter med til sammen 9,5 milliarder kroner (budsjettvirkningen for 2012 er om lag 5,5 milliarder kroner).
Bedriftenes mulighet for innovasjon skal styrkes gjennom 500 millioner kroner i såkornkapital, og andre ordninger som bidrar til at gode ideer omsettes til nye produkter og tjenester.

Regjeringen Stoltenberg har brukt mye penger på offentlige tjenester, men ventetidene og helsekøene har økt, og antallet unge som blir uføretrygdet øker.
Vi vil sørge for velferd som virker. Vi foreslår at staten skal kjøpe behandling i private klinikker for flere pasienter, slik at de får raskere helsehjelp.
Vi vil gi flere en vei fra stønad til jobb, og foreslår å legge om overgangsstønaden kombinert med en sterkere satsing på arbeidstrening i arbeidslivet, ikke utenfor arbeidslivet som i dag.
Vi foreslår et kompetanseløft for ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, som vil sikrer bedre kvalitet i tjenestene.
Høyre vrir veksten i budsjettet fra direkte næringsoverføringer, administrasjon og drift til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.
Gjennom slike omprioriteringer sikrer Høyre et budsjett som trygger velferden med samme oljepengebruk som regjeringen.

Posted by: ingjerdschou | November 25, 2011

Slipp kommunene fri. Etabler en fri og uavhengig rettsinstans!

I Moss, bruker Fylkesmannen tid og energi på å forlange riving av en lavvo og en gapahuk som brukes av rundt 100 aktive speidere fordi de utgjør en betydelig bygningsmasse i området og lavvoens fasong bryter med den lokale byggeskikken.

25.11.2011 kl. 09.38 Skriv ut Er det slik å forstå at en mer eller mindre vaklevoren og firkantet trehytte ville vært å foretrekke fordi firkanter er mer i tråd med lokal byggeskikk enn trekanter?!

Fylkesmannen finner selvfølgelig ingen støtte for riving hos de lokale kreftene. Grunneieren ønsker å beholde dem. Speidergruppen ønsker å beholde dem. Bystyret i Moss ønsker å beholde dem. Det er altså likevel ikke nok for Fylkesmannen. Saken ble sendt til Direktoratet for Naturforvaltning. De ga speiderne medhold.

Direktoratet måtte sende folk på befaring for å bli i stand til å fatte en avgjørelse. Denne saken burde aldri kommet lengre enn til avgjørelse i bystyret. Aldri til Fylkesmannen, ei heller til en domstol.

Men, denne saken er ikke eneste. Det er nok å nevne tvister om arealplanlegging, overprøving av kommunestyrene når de gir en lokal butikk driver anledning til å ha søndagsåpent i sommerhalvåret og mange flere.

Høyre foreslår å opprette en uavhengig rettsinstans som med bindende virkning kan løse konkrete tvister mellom kommune og stat i forvaltningssaker. Målet er å unngå at staten har siste ordet i konfliktsaker hvor den megler, slik som i dag.

– Statsråder fra Høyre vil i fremtiden kunne oppleve å trekkes foran lokaldemokratidomstolen, av ordførere fra Høyre, og de kan oppleve å tape. Den dagen gleder jeg meg til. Da har han eller hun vunnet en viktig seier for lokaldemokratiet. Høyre har et ønske om å ordne opp i uryddigheter i dagens praksis, hvor kommunene tvinges til å rette seg etter regler som ikke har en juridisk basis, men som er byråkratiske konstruksjoner. En domstol vil kreve juridisk hjemmel, og vil derfor gjøre slutt på tvilsom praksis.

Ordningen vil oppmuntre kommuner til å utfordre staten, hvis de mener de har jussen på sin side.

Å styrke kommunenes selvtillit på at de har rett til å styre over seg selv er viktig. Høyre ber kommunalminister Navarsete avkare tre sentrale spørsmål for det lokale selvstyret:

1. Vil helt konkrete oppgaver overføres til kommunene?

2. Vil ordningen med inngrepsfrie naturområder avvikles?

3. Vil det etableres en uavhengig rettsinstans som med bindende virkning kan løse tvister mellom stat og kommune?

De borgerlige partiene er enige om at lokalpolitikerne kan ta mer ansvar, og bør få mer mak. Etter valget 2013 vil det være en reell styrking av det lokale selvstyret.

« Newer Posts - Older Posts »

Categories