Posted by: ingjerdschou | March 21, 2011

FN – ett sted for fredsarbeid?

Vi deltar mest med penger, men hvor er den norske representasjon?
4 uker i FN og new York med deltagelse under 2. sesjon i generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet og komiteene synliggjør til fulle at det er behov for en arena der alle land setter hverandre stevne for å arbeide for fred. Mange land og mennesker i verden er ikke i nærheten av menneskerettigheter og velferd lik den vi liker å ta som en selvfølge hjemme.
Innsamlingsaksjoner, vennskapskommune samarbeid er for mange den måten vi gir en hjelpende hand via her hjemme. For innbyggerne i Fredrikstad er dette godt kjent gjennom innsatsen for fred og oppbygging av bl a Guatemala. Ildsjelene er mange. Fredrikstad er i fremste rekke med blant annet Petter Skauen.
192 land har sete i FN. Norge bidrar med flere milliarder kroner til FN`s arbeid. Da er det også verdt å merke seg at vi i motsetning til andre land ikke krever at vi skal ha “handen på rattet” i styringen av midlene. På alle områder hvor vi bidrar stort, vi er i verdenstoppen, er vi underrepresentert i styringen og forvaltning av midlene. Andre land med tilsvarende bevilgninger stiller krav til deltagelse. Det har det ikke vært tradisjon for i Norge. Det er avgjørende at forbedringer med hensyn til levekår; helse, skolegang, rent vann, flere måltider etc kan dokumenteres. Ett samfunns vilje til å bidra og gi avhenger av at vi vet at det nytter å bidra og hjelpe.
Imidlertid er det også i denne organisasjonen vel verdt å stille krav til reduksjon av byråkrati og nye effektive måter å handtere fredsarbeidet på. Krevende er det. I mange land er et arbeid i FN ensbetydende med sikre trygge jobber. Trygge FN jobber er ettertraktet også i u land.
I tillegg er det slik at FN har mange ”hoder” som er på stedet hvor hjelpen skal gis. Uten at dette er tilstrekkelig koordinert og kan opptre som ett samlende FN. Ikke alle har en interesse av det – og en slik type effektivisering.
For Norges del mener jeg det er behov for struktur/opplegg en systematisk strategi for å rekruttere til FN sentralt og ute i FN`s ulike fredsoperasjoner. Det er ikke lett å finne frem til ledige jobber i systemet hjemmefra. Og vet titt på hjemmesidene til FN er det heller ikke blant ledige stillinger lett å tenke: ”Er dette noe for meg?” Og det holder ikke å si at det ikke finnes folk med riktig kompetanse i Norge. Kan være er det en del av svaret, men de mest selvfølgelige ting som internett info på Utenriksdepartementet sider burde være det minste.
Jeg kontaktet en norsk ung mann som hadde klart dette på egen hand. Han er fra Hvaler, er 25 år og skolert i utlandet. Han jobbet i en av avdelingene rundt generalsekretær Ban Ki-Moon. Hans erfaringer om hvordan han vet en tilfeldig het oppdaget og knekte koden for å søke seg jobb er det mye å lære av.
Tilbake til Fredrikstad og Skauen. Det finnes flere som kan ligne på ham. Det finnes interesse og kompetanse i en rekke frivillige ideelle organisasjoner, man må ikke komme fra utenrikstjenesten alene. En slik kultur for å ønske flere inn må fremelskes.
Rundtur og ilandstigning på Frihetsgudinnen og Ellis Island bærer bud om at det i 1820 – 1920 årene kom uendelig mange nordmenn hit, tvunget av dels nød og noe eventyrlyst, men i den rekkefølgen. Forfatter Mørkhagen presenterte sin bok “Farvel Norge” i sjømannskirken. Noe rosenrødt ble nok etableringen i USA skrevet hjem om.
Det var ikke lett å komme inn i USA. Porten var trang. Som norsk turist stusser jeg over alle spørsmålene og kontrollen ved ankomst USA. Men kontrollen er streng da som nå.

Forrige uke var det valg til Den amerikanske kongressen. 435 plasser i Representantenes hus og 37 plasser i Senatet skulle velges når amerikanerne gikk til urnene (dvs. mest på nett).
Ikke siden 1948 er det oppsummert, har Republikanerne hatt større fremgang. Med den såkalte Tea bevegelsen (tilhører Republikanerne) som protesterer mest mot byråkrati og den økende pengebruken president Obama står for – har dette gitt vind i seilene for republikanerne. I motsetning til mange hjemme som fremstiller bevegelsen som mest protest og lite program om hva de er for – snakker de politiske kommentatorene her borte om at de som ble innvalgt er erfarne, godt utdannede og velansette folk.
Det vil gå dager før det endelige resultat foreligger og noen er spådd sin avklaring i domstolene.
Pr. nå er det rimelig klart at republikaneren vinner tilbake flertallet i Representantenes Hus og blant guvernørene, men demokratene holder et knapt flertall i Senatet. Dette blir uansett krevende for President Obama.

FN har satt 1000 års mål. Det vil si at det på en rekke områder er oppsatt krav til resultater,
Mange mennsker, nasjonaliteter har vi møtt og hørt. Generalsekretær Ban Ki-Moon, utenriksminister Hillary Clinton og vår egen statsminister Stoltenberg. Norge gjør seg geldene og den ene statsråden etter den andre kommer til byen.
Oppholdet i FNs Generalforsamling har bydd på mange nye erfaringer. Debattene er mange, alt fra debatt om kvinners manglende tilstedeværelse i fredsmeglingssituasjoner, i forsvar og politiarbeid i slikt arbeid. Ville verden sett annerledes ut med en større innflytelse av kvinner? Jeg tror det!
Det er først og fremst kvinner og barn som lider i krig og konflikt. Voldtekter satt i system. Voldtekter som en del av hverdagen – og selv når fred begynner å avtegne seg, så vet man ikke om en annen hverdag en at dette er slik man sikrer makt og undertrykkelse.
Ellers er det en uvant mannsdominert i generalforsamling. Når jeg bare tar dagens debatt til inntekt var først taler nummer 10 en kvinne.

Andre viktige tema har vært menneskerettigheter, eller mangel på disse, barns spesielle rettigheter, situasjonen i Afghanistan, Midt Østen og en rekke andre områder hvor fred er fraværende.

Besøk til sjømannskirken, samt orientering om hva deres arbeid består i, har vært verdifullt. Særlig at de overtar der hvor konsulatet har gjort sitt. Risengrynsgrøt på lørdagene og businesslunsj med norsk mat på onsdagene gjør kirken til et godt besøkt sted. Forbausende mange unge mennesker; studenter og au paires kommer. Mange er de som har bodd her lenge – og det frivillige arbeidet blant disse er stort. Julemarkedet i desember gjør kirkerommet til noe nesten helt ugjenkjennelig. Butikk med brunost, melesjokolade, grønnsåpe gjør hjemlengselen mindre.

I tillegg er det en rekke kunstnere på ulike sentrale gallerier og museer. De fremmer norsk kultur med musikk, installasjoner, skulpturer og ikke minst utstillingen om Amundsen og Scotts ferd til Sydpolen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Categories

%d bloggers like this: