Posted by: ingjerdschou | November 9, 2010

Reisebrev fra USA – fra en som kommer hjem.

I FN – ett sted for fredsarbeid?
Jeg er nå inne i den 4. uken av oppholdet under 2.sesjon i FN`s generalforsamling i New York. Utsendt av stortinget sammen med 5 andre. tverrpolitisk.

192 land er tilstede. Norge deltar med både penger og folk. Mer penger enn forholdsmessig noe annet land. Møtene i Sikkerhetsrådet og komiteene bærer bud om at det fortsatt er mange land og mennesker i verden som ikke er i nærheten av menneskerettigheter og velferd lik den vi liker å ta som en selvfølge hjemme.

FN har satt 1000 års mål. Det vil si at det på en rekke områder er oppsatt krav til resultater,

Mange mennsker, nasjonaliteter har vi møtt og hørt. Generalsekretær Ban Ki-Moon, utenriksminister Hillary Clinton og vår egen statsminister Stoltenberg. Norge gjør seg geldene og den ene statsråden etter den andre kommer til byen.

Oppholdet i FNs Generalforsamling har bydd på mange nye erfaringer. Debattene er mange, alt fra debatt om kvinners manglende tilstedeværelse i fredsmeglingssituasjoner, i forsvar og politiarbeid i slikt arbeid. Ville verden sett annerledes ut med en større innflytelse av kvinner? Jeg tror det!

Det er først og fremst kvinner og barn som lider i krig og konflikt. Voldtekter satt i system. Voldtekter som en del av hverdagen – og selv når fred begynner å avtegne seg, så vet man ikke om en annen hverdag en at dette er slik man sikrer makt og undertrykkelse.

Ellers er det en uvant mannsdominert i generalforsamling. Når jeg bare tar dagens debatt til inntekt var først taler nummer 10 en kvinne.

Andre viktige tema har vært menneskerettigheter, eller mangel på disse, barns spesielle rettigheter, situasjonen i Afghanistan, Midt Østen og en rekke andre områder hvor fred er fraværende.

Norge bidrar med milliarder kroner til FN`s arbeid. Da er det også verdt å merke seg at vi i motsetning til andre land ikke krever at vi skal ha “handen på rattet” i styringen av midlene. På alle områder hvor vi bidrar stort, vi er i verdenstoppen, er vi underrepresentert i styringen og antall norske leder / ansatte. Det er et stort tema å belyse. Jeg lar det ligge i denne omgang. Imidlertid er det også i denne organisasjonen vel verdt å stille krav til reduksjon av byråkrati og nye effektive måter å handtere fredsarbeidet på. Krevende er det. I mange land er et arbeid i FN ensbetydende med sikre trygge jobber. Husk at det ikke bare er i New York disse finnes.

Besøk til sjømannskirken, samt orientering om hva deres arbeid består i, har vært verdifullt. Særlig at de overtar der hvor konsulatet har gjort sitt. Risengrynsgrøt på lørdagene og businesslunsj med norsk mat på onsdagene gjør kirken til et godt besøkt sted. Forbausende mange unge mennesker; studenter og au paires kommer. Mange er de som har bodd her lenge – og det frivillige arbeidet blant disse er stort. Julemarkedet i desember gjør kirkerommet til noe nesten helt ugjenkjennelig. Butikk med brunost, melesjokolade, grønnsåpe gjør hjemlengselen mindre.

I tillegg er det en rekke kunstnere på ulike sentrale gallerier og museer. De fremmer norsk kultur med musikk, installasjoner, skulpturer og ikke minst utstillingen om Amundsen og Scotts ferd til Sydpolen.

Rundtur og ilandstigning på Frihetsgudinnen og Ellis Island bærer bud om at det i 1820 – 1920 årene kom uendelig mange nordmenn hit, tvunget av dels nød og noe eventyrlyst, men i den rekkefølgen. Forfatter Mørkhagen presenterte sin bok “Farvel Norge” i kirken. Noe rosenrødt ble nok etableringen i USA skrevet hjem om.
Det var ikke lett å komme inn i USA, porten var trang. Dette er godt dokumentert på Ellis Island. En av mine kollegaer fant sin oldefar i registeret.
Mange norske turister har nok også stusset over alle spørsmålene og kontrollen vi blir møtt med ved ankomst USA. Kontrollen er streng da som nå.

Forrige uke var det valg til Den amerikanske kongressen. 435 plasser i Representantenes hus og 37 plasser i Senatet skulle velges når amerikanerne gikk til urnene (dvs. mest på nett).
Ikke siden 1948 er det oppsummert, har Republikanerne hatt større fremgang. Med den såkalte Tea bevegelsen (tilhører Republikanerne) som protesterer mest mot byråkrati og den økende pengebruken president Obama står for – har dette gitt vind i seilene for republikanerne. I motsetning til mange hjemme som fremstiller bevegelsen som mest protest og lite program om hva de er for – snakker de politiske kommentatorene her borte om at de som ble innvalgt er erfarne, godt utdannede og velansette folk.

Det vil gå dager før det endelige resultat foreligger og noen er spådd sin avklaring i domstolene.
Pr. nå er det rimelig klart at republikaneren vinner tilbake flertallet i Representantenes Hus og blant guvernørene, men demokratene holder et knapt flertall i Senatet. Dette blir uansett krevende for President Obama.

New York Maraton foregikk i helgen. Mange norske deltagere. Jeg nøyde meg med norsk flagg og heiet frem alle som hadde det på brystet. 2 kjente hadde jeg med; Åge Normann Hansen tidligere Fredrikstad – og Erik Unaas, Eidsberg deltok. Og i mål kom de!

Advertisements

Categories

%d bloggers like this: