Posted by: ingjerdschou | March 5, 2010

Drømmen om å komme tidsnok i barnehagen

Denne vinteren har dessverre togsituasjonen blitt helt uholdbar for pendlere i store deler av Sør-Norge. Togreisende har hatt problemer med å nå jobb, skole og henting av barn i barnehagen. Skylden kan fordeles på Jernbaneverket, NSB, en kald vinter og alle partiene som har sittet i regjering de siste 10 – 20 årene.

Irene Johansen (AP) og jeg er begge enige om en ting; skylden for dette må deles mellom alle regjeringer som har hatt makten de siste tiårene. Vi er nok også enige om at det nå trengs et krafttak for Norsk Jernbane. For å løse krisen trenger vi mer penger, men det trengs også noe mer. Vi har bevilget mer midler enn noen gang til jernbanen og Jærbanen har splitter nytt dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes. Allikevel er Jærbanen Norges nest dårligste jernbanestrekning når det gjelder regularitet. Vi trenger nye virkemidler.

For å få ordnet opp i togkaoset på lengre sikt, er det viktig at vi klarer å løse de underliggende problemene. Jernbaneverket har ansvaret for flesteparten av forsinkelsene i vinter, men de ser dessverre ikke ut til å ta alvoret inn over seg. Jernbaneverket trenger en modernisering slik at èn del har et tydelig ansvar for drift (tilsvarende Mesta for veisektoren), og et annet kan være profesjonell eier av baner, kjøreledninger, stasjonsområder og ansvarlig for investeringer. På den måten legger vi grunnlaget for moderne, brukerorienterte og effektive organisasjoner med ryddige ansvarsforhold. Dette vil også gjøre det enklere å sikre mer konkurranse på sporet, slik som bl.a. Flytoget har ønsket.

Norges Stats Baner (NSB) må være et moderne kommunikasjonsselskap, med formålet å bringe folk til og fra, enten det er med tog eller buss. NSB må rustes i stand til å kunne vinne oppdrag i internasjonal konkurranse. Riksrevisjonen sier at ansvarsforholdet mellom NSB og Jernbaneverket er uklart og at dette er en årsak til forsinkelser. Da må vi politikere ta vårt ansvar på alvor – og rydde opp i forholdene. Jeg etterlyser løsninger på dette fra Arbeiderpartiet og Johansen.
Hva er i veien med å lære litt av Europa? Mange land i Europa har en tredeling av betaling for jernbaneinvesteringer. Stat, lokale /regionale myndigheter og private aktører spleiser på regningen. I Frankrike skal de bygge 4500 nye km tog i 2010 på denne måten. Offentlig – privat samarbeid kunne gitt mer bane, hyppigere og raskere avganger i Norge også. Med tilsvarende utbygging i Norge kunne for eksempel dobbeltspor mellom Skien – Oslo – Lillehammer – Halden vært ferdigstilt i 2018.
 
I dag er regjeringen allerede 2,5 milliarder etter sine ambisjoner nedfelt i den nasjonale transportplanen vedtatt i 2009. Hva betyr dette for utsettelser av prioriterte jernbaneprosjekter? I kombinasjon med Regjeringens signaler om forestående budsjettkutt, frykter jeg for fremdriften på vedtatte jernbaneinvesteringer. Kan privat medfinansiering komme oss til unnsetning?

Det er ingen enkle løsninger, men vi kan starte med vilje og forpliktelse. Da vil de reisende vite om hvilke utbygginger og forbedringer som skal gjennomføres.

Når denne stortingsperioden er over har regjeringen sammenhengende styrt landet i 8 år. Reisende forventer mye. Samfunnsområdet skriker etter andre løsninger enn gammel medisin som er utgått på dato. Dagens togkaos er helt uakseptabelt. Vi må få toget i rute og tilliten tilbake.

Høyre vil være med på dugnaden!

Advertisements

Categories

%d bloggers like this: